jueves, 2 de julio de 2015

Aprikot road,Bin Laden eta Mohira.....(Dushanbetik Khorogera)

 Dushanbetik  eta khorog era bidie 9 egunetan bizinikoak geuza asko idazteko emoten deu, ordenagailu honek dekon ganoriegaz laburbilduten saiatuko naz. Mathiugaz urten naben kriston beroagaz, Mathiu eskoziako jubilau bat da eta bere lagunek itzi ta nigaz gure izen deu bidieri ekin,  ondo ba.....baia betiko moduen denporiek erakusten deu nor dan bakoitza, naranjie eskutuen jaten ikusi, eta holako beste detalle eskas batzuk ondo erakutzi doste nor dan morroi hau. Ordutik eurrera egun gehixenak nire airera ein dotez, batzutan alkar koiziditzen gendun egunen akabueran, egunek paseu ta bakarrik asko be hobeto. Bertoko gentiegaz politto konpondu naz, beti dauz laguntzeko prest, eurrerau ikusiko naben moduen.
Egunero ordu ta erdi kanpin dendie eta atrapatu gustixek batzeko, gurpileri ekin ta bidien ostixelako albarikoke  atrakoie, benetan merke ta baster gustixetan, bestelako frute batzu be badauz baia seguru nau hemendik exportetan dabiela mundu guztire. Kalaikunetik eurrera bidiek beste geuza interesgarri bat emoten doste, Afganistan eko mugatik ziher joan naz egun batzutan, errekiek bakarrik banatzen deuz herrialde bixek, urbil ikusten da albistietan horrenbeste entzun dogunen herrialdie, baia ez dau billurre emoten dauen errekiek baino muga hobarik. Afganistaneko aldien herritxu batzu ikusten dire, ia bereiztu be ezin dire basiegaz einde dauzelako, eta ezin dotena aitzu nungo bidietatik heldu diren bertakoak...argi dekot Bin Laden holako leku baten eskuteu izen bazan jesukristok be ez leuke topeko! Egunek eurrera gero ta urbilau dau Khorog, gero ta paraje polittaue, menditzuaue, eta gogorraue pedalari emoterakoan..kilometroak bizikletie sakatzen basiegaz kokoteraino, harri soltie, kriston aldapak....haize putie be kontran....atzo izen nintzen helduteko baia goizien zehozer txarra igerri naben tripetan ta 45 Km eta gero larri de kojones....orduen agertu zan Mohira, txo bizikletero....arpei eskasa dekozu....zu nire etxera zatoz teie hartzen eta arpegi hori kanbixetan...orduen hasi zan jaixe, goitzik eta betik....gastromarroienteritise, holan nora noa ba...azkenien Mohiran etxien gelditzu nintzen gaba pasetan eta bere semielez zaindu dosten....hemendik eurrera ezin ahaztuniko momentuek izengo dire...badau munduen pertsona onak gero!

De Dushanbe hasta Khorog, un trayecto que me ha introducido en Asia central de un empujón...en ese camino he probado el mazazo del sol, casi tanto calor como el que brinda la gente local, atracones mañaneros de albaricoques ( tiene que ser de aquí donde exportan al resto del mundo), también he rebotado en cada piedra del desastroso camino norte que se me ocurrió tomar, atascado en el barro teniendo que empujar la burra kilómetros....y degustar el primer puerto serio del viaje....durillo vaya...
Un atractivo especial del camino ha sido compartir vistas de Afganistan durante los tres últimos días,separado por un río que ruge en todo el trayecto, al otro lado pueblitos Afganos de adobe que se entremezclan con las montañas me hacen preguntarme siempre lo mismo, de donde carajo se llega a este pueblo? En paracaídas? Si Bin Laden hubiera escogido uno de estos no le encuentra ni Jesucristo....
Ayer tuve mi primer contratiempo, nada mas salir a dar pedales note que a la maquinaria le faltaba potencia,a los 45km mi cara debía de ser un poema, o mejor dicho....un problema, porque una señora que se encontraba con sus amigas al lado del camino me advirtió que no tenia buena cara y que ahora mismo me iba a su casa a tomar un te reconfortante, bien....allí empieza la fiesta, por villarriba y por villabajo, menuda gastromarronteritis! después del te, me hizo un arrocito,me preparo la cama y me quede allí en un sueño interrumpido por cuantioso viajes al campito de enfrente de la casa....que noche por dios! Mohira...no se me olvidara su nombre su hospitalidad y la ternura con que me trato.

Begi bategaz ikusinikoak jartzen saiatu naz baia ordenagailueri lartxu eskatzie da, sentitzen dot ba....ahal dotenien sartukotez..
Una lastima no poder subir los momentos vividos mediante el visor,lo haré cuando la tecnología lo permita.


Orain bai...

Para seguir leyendo:
http://gurpilekinbidaiari.blogspot.com.es/2015/07/kirru-indukush-mendietan-ziher.html




















5 comentarios:

  1. Hori Eneko! Azkanian albarikoke larrei jan dozuz ala? jjjjjjjj
    Ondo segi!
    Mikel

    ResponderEliminar
  2. Este comentario ha sido eliminado por el autor.

    ResponderEliminar
  3. Este comentario ha sido eliminado por el autor.

    ResponderEliminar
  4. Este comentario ha sido eliminado por el autor.

    ResponderEliminar
  5. Este comentario ha sido eliminado por el autor.

    ResponderEliminar

Aqui esta para enviar un comentario